Historien om Keiserriket Cuba

Rikets historie starter i 1898 som “Republik” under president N.P.Sønderholm etter at skjæret Øxningen, uten kamp, ble anekteret av noen trondhjemsseilere og gitt navnet Cuba. Her ble de første glohanebål tent og de første glohaner stekt.

Øya ble gitt en grunnlov, hvoretter en president med sitt ”Vise Råd” skulle bestyre dets indre anliggende. Glohanetradisjonen var dermed etablert fra første stund omgitt av egen mystikk og hemmelighetsfulle tilstelninger. Presidenten skulle hvert år avgi en innberetning om “rigets tilstand”, og ordensuvesent begynnte tidlig og utvikle seg. Det hele ble etablert med egen stil, og den 18.august 1900 ble Oberst Fougner fra Levanger, som forøvrig hadde lært de andre seilerne å steke “glohaner”, utnevnt til den første “Overglohanemester”. Fredrik Milde ble valgt til ny president i 1902. Han gjorde statskupp i 1906 og lot seg krone med “megen pomp & prakt” på “Kandisøen” og utrope til “Keiser over Cuba med Skattlande”. Keiser Fredricus den Milde styrte frem til 1921, hvoretter riket ble styrt som et forretningsministerium med Rikskansler Torvald Dahl til 1925. Da ble Keiser Christian Hvartibus kronet. Han styrte frem til han abdiserte i i 1948. Deretter besteg Keiser Casper Quintibus påfugltronen og regjerte frem til sin død i 1976. Det på fulgte 4 år med statssekretærvelde før Helgenius Sextus lot seg krone i 1980 under mottoet “Alt For Snild”. Under Helgenius Sextus passerte glohantradisjonen sitt 100. års jubileum i 1998. Helgenius Sextus abdiserte i 2000. Keiser Haraldus Septimus ble kronet på glohanetinget i 2001 og er i dag regjerende despot.

I alle disse årene har trondhjemseilerne og mange celebre gjester, ved siste fullmåne i august, seilt distanseseilasen fra Skansen til Cuba for å konkurrere om keiserens evigvandrende Gullhorn. Om kvelden er seilerne invitert til foreningens vakre anlegg på Cuba som er forvandlet til “keiserlig tronsal” hvor det årlige “overordentlige Glohaneting” avholdes i pompøse og tradisjonelle former.

“Det Vise Råd”